Forberedelser til det siste løpet


img_2208

Forrige helg tilbakela vi 300 km under skyfri himmel og i gnistrende kulde. Denne helga tar vi det siste langdraget. Dette blir også siste gang vi stiller til start.

Alt har en ende, og for Arctic Musher – Hammerfestspannet er våren 2017 et passende tidspunkt. Da har Dag Torulf drevet konkurransekjøring i 33 opplevelsesrike år. I 2016 kulminerte det med over 1600 kilometer lange Iditarod i Alaska.

img_2182Men tilbake til langdraget forrige helg: Vi startet fredag morgen på kennelen ved Veslemoen, med klargjøring av hundene før en transportetappe med biler opp til Øvre Stilla. Her gjorde vi sledene klare, smurte hundepotene, tok på sokker og fordelte hundene  to spann; det ene med 10, det andre med 14 hunder.

Deretter la vi ut på eventyret. Over Jotkavann, forbi Jotka fjellstue og innover vidda bar det. Terrenget gikk over i blå nyanser i det vi kjørte over Iesjávri. På himmelen hang fullmånen med tindrende stjerner som kledelig bakgrunn, mens de eneste lydene var pusten fra hundene, potene mot snøen og suset fra meiene i det vi fór gjennom terrenget.

Etter å ha gått seg varme var hundene kommet i riktig modus, og vi toget innover vidda i jevn fart. Da slukes kilometrene og milene raskt. Dag Torulf med 14-spann foran, og jeg etter i 10-spann.

Det ble raskt mørkt, og vi ble derfor overrasket av overvann i det vi passerte Mollisjok fjellstue. Etter å ha snudd spannene på tiøringen, fortsatte vi innover vidda, gjennom et trolsk landskap med steinformasjoner på Hundevidda. Temperaturen holdt seg godt under minus 20, og nå hadde vi kjørt så lenge at det var tid for snacking. Planen var derfor å stanse ved Ravnastua fjellstue. Her fikk hundene laks og kyllingfett, før vi fortsatte gjennom skogen. Langs sporet var det rypespor i massevis, og nå begynte også sporene etter elgen å dukke opp.

Vi fortsatte ned til Ássibákti, hvor vi krysset RV 92 og kjørte ned på Kárásjohka, hvor vi tok neste stopp. Litt snacking av hundene, og en etterlenget kopp kaffe til to hundekjørere som var særdeles tilfreds med livet. Klokka var nå passert ni om kvelden, og de neste milene førte oss til Beaivvasgieddi. Før midnatt svingte vi inn på plassen og ankret opp hundene. Her er det en åpen hytte ved siden av et kapell, og etter å ha tatt av hundesokkene, rigget om hundene, varmet vann og gitt våre fiimg_2206rbeinte venner fôr, trakk vi inn i hytta, fyrte i ovnen og laget oss et bedre måltid Real turmat. Hytta er delt i to, og vi hadde en hyggelig prat med naboene som hadde tatt inn i den andre delen. Halv to om natta tok vi kveld, og sov helt til halv syv før vi fikk oss frokost og startet morgenstellet med hundene.

IMG_2183.JPG

Tidlig på formiddagen vinket vi farvel til våre venner i hytta, og fortsatte til Soussjávri, krysset Rv 92 og fulgte Iesjohka opp til Mollisjok fjellstue, og fortsatte over Iesjávri. Sola skinte fra klar himmel, og trærne var pakket inn i centimetertykke rimlag. Utover dagen gikk sollyset over i pasteller, og siden dypere rødt og blått i det vi hadde passert Jotka fjellstue og gjorde unna den siste mila mot parkeringsplassen.

Klokka var passert fem lørdag ettermiddag da vi hadde siste hund inn i buret og sledene var på plass i musher-vogna. Et par timer senere var vi tilbake på Veslemoen.

Dette var det nest siste langdraget med spannet før 100-mila på Finnmarksløpet. Etter målgang legger Dag Torulf opp. Det kommer vi tilbake til i neste posting her på arcticmusher.com.

-eirikpalm-

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s