Det startet med en samojed…


Sommertrening

Det er beintøft mange ganger å dra rett ut på trening etter en lang arbeidsdag, uansett vær og vind. Men hundekjøringen er også en skikkelig vitamininnsprøytning.

Alt har sin begynnelse. Da Dag Torulf var liten, fikk han pulk og hundevogn i stedet for barnevogn. Framdriften sørget samojedene for. Det måtte bare gå slik.

-Da  jeg var liten  satt i pulk om vinteren.  I tillegg lagde pappa hundevogn til meg. Vi hadde to samojeder, og jeg husker at jeg satt utenfor butikken med Sorry, som passer på meg, forteller den erfarne hundekjøreren.

IMG_2895

Fra sprint til langdistanse

For slik har det fortsatt. Samojeder er byttet ut med et stort spann alaska huskyer og pulken med store sleder.

Men før det, på 1970-tallet var det strihårede vorstehre og så ”ballet det på seg”.

-Pappa var en del av europaeliten med avl og sprintkjøring på slutten av 70-, begynnelsen av 80-tallet. Men da sprintmiljøet forsvant, gikk vi over til langdistanse.

En kald marsdag i 1993 debuterte han i Finnmarksløpet. Ved Levajok lå han nest sist, men greide å kjøre seg opp til en delt 5. plass.

Fram til i nå har han ti fullførte løp, fem i 100-mila og fem i 50-mila, hvor det har blitt to seiere. En kongepokal står på hylla i Stallogargo, og det har blitt flere plasseringer i teten og innenfor topp-fem i begrenset klasse (500 km). Hammerfestspannet har etter hvert også blitt godt kjent med Pasvik Trail.

kvalsundddalen

 Dette er min måte å lade opp på.

3 x Oslo – Hammerfest

Denne dagen kjører vi på treningstur på veien oppover Kvalsunddalen. Det er september og treninga begynner for alvor. Fram til Finnmarksløpet er over, har Dag Torulf og hundene rundt 700 timer med kjøring bak seg. Fra august til målgangen i Finnmarksløpet har hundene løpt vel 6.000 kilometer. Fra Hammerfest til Oslo er det omtrent 2.000.

Foran sørger Dina og Aisa for at spannet trekker. Hundene har ulike egenskaper og spannet er satt nøye sammen for å yte best mulig. ”Firehjulstrekkerne” løper nærmest sleden.

Om sommeren er det imidlertid firehjulingen som fungerer som slede. Det går raskt unna oppover grusveien innover den idylliske dalen. Dag Torulf kommuniserer hele tiden med hundene og gir ordre til førerne.

IMG_2908

Uansett vær, uansett form

Det er mye glede med hundekjøring, men det er også et tøft liv. Og det kan holde hardt å ta seg sammen når man kommer sliten hjem fra jobb og vet det bare er å slenge i seg ei skive brød, skifte og gå ut og klargjøre hundene og kjøre uansett vær, uansett form.

-Men så har jeg ei vanvittig flott kone (Nina) som ordner for meg. Da er det godt å komme hjem etterpå. Så kjører man Finnmarksløpet eller har taklet mange elementer, og man får en godhetsfølelse. Da sier man til seg at «faen det var bra!» Det er hva det handler om; å dra opp med et stort team, det setter seg mer og mer og du får respons fra hundene. Vi kjører gjennom ulike elementer – og det gjør vi sammen. Så er det artig å se nykomlingene, de nye stjernene.

mating

Etter turen bærer det tilbake til hundegården, og fôring av hundene.

-Og samtidig er du i full jobb og mer enn det?

-Ja, og det er som å lade opp batteriene. Jeg yter faktisk bedre på jobb og i hverdagen. Dette er min måte å lade opp på.

Av Eirik Palm

2 responses to “Det startet med en samojed…

  1. Korte forklarende tekster som på en enkelt måte gjør det forståelig for folk flest hva hundekjøring dreier seg om. At dette er en veldig spesiell livsstil er vel ingen i tvil om, både på godt og vondt. Flott presentasjon av «arcticmusher». Hilsen Wolf Mush

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s